Restegarn eller ikke.....

Restegarn er vel noe som strikkeentusiaster stort sett har masse av :-) Det som kanskje er litt spesielt med meg er at jeg får et slags kjærlighetsforhold til disse nøstene, og det er derfor veldig vanskelig å kvitte seg med dem. Samtidig så er det sjelden jeg bruker dem også. Det er kun når jeg ikke har fått planlagt noe nytt prosjekt at jeg graver meg ned restegarnet for å finne noe jeg kan begynne med - en klut eller annet småtteri. Når jeg graver i restegarnet, er det også i ren desperasjon for å ha noe å strikke eller hekle på før jeg har fått kjøpt inn til nytt prosjekt :-) Galskap vil nok noen si....  Ja, det kan det godt være:-) Som regel ender denne desperasjonen opp i at jeg gjør litt, og så rekker jeg opp igjen og legger nøstenene tilbake i restekurven :-)
Jeg oppbevarer restegarnet mitt i bedrollers. Har dem under senga. Enkelt å gjemme bort - enkelt å ta fram :-)

****************************************************************

Det er jo ikke til å legge skjul på at det å gå til garnbutikken og kjøpe garn til nytt prosjekt er det beste, og det gir meg en sånn lykkefølelse at det er vanskelig å beskrive det med ord. Det å få bruke kreativitetet på å finne mønster, sette sammen farger og planlegge et nytt prosjekt, gir meg bare så masse glede. Etter selve planleggingsfasen så er det gjennomføringsfasen som gir meg lykke. Mens jeg strikker er det kjempespennende å se fremgangen, se et mønster vokse, samt å se for første gang hvordan fargevalgene mine passer sammen. Ren nytelse! :-)

Noen som har det som meg? :-)